nedbetaling av kredittkortgjeld
Boliglån Forbrukslån Lån Tips & Råd

Erik Bønes (pengelegen.no)

august 23, 2022

Kredittkortgjeld nedbetaling – Hva gjør du og når må du gjøre det?

Få forklart kredittkortgjeld nedbetaling, hvorfor kredittkortgjeld kan bli dyrt, og hva du bør gjøre om gjelden blir for stor.

Du finner artikkelen og lignende innhold på pengelegen.no

Innhold:

  1. Nedbetalingstid og rentefri periode
  2. Minimumsbeløp og totalbeløp
  3. Gjeld fra kredittkort blir dyrt
  4. Hva kan du gjøre?

Kredittkort er svært populært, blant annet på grunn av reiseforsikring, lave gebyrer på varekjøp og uttak i utlandet, samt rabatter og andre fordeler. Kredittkort behøver heller ikke å koste deg en krone. Om kredittkortgjeld likevel først påløper, kan det fort bli dyrt. Hvordan kan kredittkort gå fra å være gratis til å bli dyrt? For å forstå dette, må vi først se på hva som inngår i kredittkortgjeld nedbetalingstid og rentefri periode.

1. Kredittkortgjeld nedbetalingstid og rentefri periode

Alle kredittkort har en rentefrie nedbetalingsperiode. I denne perioden betaler du ikke renter på det du har handlet. Denne rentefrie nedbetalingsperioden strekker seg fra tidspunktet transaksjonen med kredittkortet er gjort, til regningen på fakturaen forfaller.

Som regel tilbyr banker opptil 45 til 50 dagers rentefri periode. Selv om kredittkortet har en rentefri nedbetalingsperiode på eksempelvis 45 dager, betyr det likevel ikke at du alltid får 45 dagers fri renteperiode fra transaksjonen er utført. Det får du kun om transaksjonen gjøres første dagen i måneden.

Om transaksjonen skjer den 2. i måneden, får du 44 dagers rentefri periode på denne transaksjonen. Hvor lang rentefri periode du får på en transaksjon, avhenger altså ikke kun av hvilke bank du har, men også hvor tidlig på måneden du utfører transaksjonen.

Det vil si at om du kjøper en ny PC for 10.000kr den 1. august, har du en rentefri periode på denne transaksjonen frem til 15. september når fakturaen forfaller, altså 45 dagers.

Kjøp fra en måned blir vanligvis fakturert av kredittkortselskapet i begynnelsen av nesten måned. Fakturaen for august kommer dermed i starten av september. Om du gjør et annet kjøp den 20. august for nye 10.000kr, har du 20 dager kortere rentefrie periode for dette kjøpet.

Dette kjøpet vil nemlig bli inkludert i regningen for august, som du får i starten av september. Siden fakturaen forfaller 15. september, har du bare 25 dagers rentefri periode på dette kjøpet.

2. Minimumsbeløp og totalbeløp

Når du mottar fakturaen fra kredittkortselskapet, vil du se at det stå oppført et totalbeløp på det du har utestående, samt et minimumsbeløp. Om du betaler tilbake hele beløpet på din gjeld innen forfallsdatoen, vil kredittkortgjeld nedbetalingen være rentefri.

Du har altså ikke betalt en eneste ekstra krone for bruken av kredittkortet. Om du derimot kun tilbakebetaler minimumsbeløpet, risikerer du å gå glipp av den rentefrie perioden du egentlig ville hatt.

Med kredittkort er du altså ikke pliktet til å betale ned hele det utestående beløpet ved forfall. Det kreves kun et minimumsbeløp av kreditor. Ulempen ved å ikke betale gjelden innen forfall er at det vanligvis påløper rentekostnader. Det er derfor ikke gunstig rent økonomisk. Om du ikke har råd til å betale totalbeløpet, vil betaling av minstekravet likevel forhindrer purring og inndrivelse av gjeld.

Størrelsen på minimumsbeløpet varierer fra bank til bank, men ligger som regel på 3,5% av ditt utestående beløp. Du må minimum betale 250kr. Fra eksempelet over, ligger det utestående beløpet fra august på totalt 20.000kr. Dette betyr at minimumsbeløpet på fakturaen vil ligge på 700kr. (20.000*0,035).

3. Gjeld fra kredittkort blir dyrt

Som nevnt over, vil det normalt sett påløpe rentekostnader om du ikke betaler tilbake hele beløpet ved forfallsdato. De fleste kredittkort har en effektiv årsrente på over 25%. Om du kun betaler tilbake minstekravet på 700 kroner, vil kun 300kr av disse kronene være avdrag om effektiv årsrenten er 25%.

De resterende 400 kronene vil være rentekostnader. Du har altså betalt 700 kroner, men bare 300 kroner er trukket fra din gjeld. Dette vil ikke bare bli ekstremt dyrt, men også en tidkrevende prosess. I dette tilfelle vil det ta flere år før du har tilbakebetalt gjelden du skylder.

4. Hva kan du gjøre?

Om du ikke klarer å betale tilbake hele totalbeløpet, og er avhengig av avdrag, vil jeg anbefale å betale så mye som mulig tilbake hver måned. Det dyreste du gjør er å kun betale minstebeløpet. Prioriter derfor å betale tilbake utestående på kredittkortet før noe annet.

Kredittkortgjeld er dyrt, og bør derfor prioriteres før eksempelvis nedbetaling av forbrukslån. Dersom lånet rett og slett blir for dyrt, bør du vurdere å refinansiere. Når du refinansierer, er et av poengene å få et bedre tilbud enn du allerede har. Det vil si at om banken skal få deg som kunde, må rentekostnaden de tilbyr ved refinansiering, være lavere enn dine opprinnelige samlede rentekostnader.

Det er dog viktig å huske at banken også ser etter en fortjeneste for å hjelpe deg. Hvis banken ikke tror at du klare å betale tilbake gjelden du skylder, vil de heller ikke tilby en bedre avtale for å få deg som kunde. Det er derfor smart å søke refinansiering før det eventuelt blir gjort rettslige skritt på gjelden du skylder. Å refinansiere lånet er betraktelig vanskeligere om du har betalingsanmerkninger.


Tenker du på å kvitte deg med kredittkortgjeld?

Søk her på under 1 minutt, og finn ut hvor mye du kan låne.

  • Prosessen er trygg
  • Å søke Det er gratis og uten forpliktelser
  • Svar på forbrukslån kommer vanligvis ila noen minutter.
  • Lån med sikkerhet krever at vi snakker sammen, så du vil få respons ila 30 – 90 minutter.

Relaterte artikler